Det aller beste

Jeg vil aldri hindre mine barn i å komme til Jesus.

Dåpen er det store skillet mellom de «gamle kirkesamfunn» og mange nye. Opp gjennom de siste århundrer har debatten rast, om dåpen er si eller så, barnedåp eller voksendåp. Mange har blitt uvenner på grunn av uenighetene som er til stede. Finnes det et fasitsvar på hva som er rett eller galt? Jeg mener ja, barnedåp er det eneste rette om foreldrene tror på Herren Jesus Kristus som Herre og Frelser. Jeg må dele med mine barn det aller, aller beste.

Meditasjon over Evangeliet etter St. Markus 10, 13 – 16 og 14, 22 - 25

«Se, Gud er min Hjelper, det er Herren som holder meg oppe.» Salme 54, 6

I tillit til Deg, kommer jeg og søker ditt åsyn † foran alteret i stillheten.



I Faderens † og Sønnens † og Den Hellige Ånds † navn.



Dette hellige Evangelium finner vi hos St. Markus i det tiende kapittel.

Jesus og barna

«De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene ville vise dem bort. Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.»

Slik lyder Det Hellige Evangelium.

Og i det fjortende kapittel leser vi:

Innstiftelsen av Det Hellige Mysterium, Nattverden

«Mens de holdt måltid, tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: «Ta dette! Dette er mitt legeme.» Og han tok en kalk, takket, gav dem, og de drakk alle av den. Og han sa: «Dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange. Sannelig, jeg sier dere: Aldri mer skal jeg drikke av vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny i Guds rike.»»

Dåpen og nattverden henger samen.

Evige Hellige Treenige og Trefoldige Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd, det er intet jeg frykter mer enn at jeg skal nekte de små barn å komme til Deg. Du, Herre Jesus, bare du kan ta barna på fanget og legge hendene på dem. Dine naglemerkede kjærlige hender som kan tørke bort hver tåre, de kjærlige hender som trøster og varmer legger Du på dem i dåpen. For vi bærer også våre barn fram til Deg, i dåpen, lar dem følge deg gjennom dødsriket til den nye livet så Du kan løfte dem på fanget og velsigne. La meg i min iver aldri stå i veien for barn eller voksne som søker Deg, så de aldri når frem til Deg!

Herre, Du ba de små barn komme til deg, Du sa oss at vi skulle ta imot Guds Rike som et lite barn, er det ikke nettopp det vi gjør når vi bærer barna til dåpen? Her kan jeg intet annet gjøre enn å legge barna i Dine hender, be om at Du legger hendene på dem, Herre, det er Du som handler. Barna er jo det kjæreste vi har- hvordan kan jeg nekte dem den beste gave av alle? Jeg kan ikke Herre, jeg må gi dem det beste. Og hva er vel bedre enn å gi dem nærhet til deg, medlemskap i Kirken og Guds Rike? Intet. For det er ikke mine hender som velsigner, det er Dine. Jeg vil Du skal velsigne Herre, ikke jeg i Jesu navn.

Det er Du, Herre Jesus, som skal legge hendene på barna, velsigne dem og ta med inn i Ditt Rike. Du vil også bevare dem om de ikke vender seg bort fra deg. Du kaller også barna til ditt bord, som du kaller oss alle som i oss selv er og føler oss uverdige. Dåpen er innlemmelsen, nøkkelen til å være med i Guds Riket, Nattverden, hvor Du er tilstede, er det evige brød som du gir oss. Nattverd og dåp er et, for det er Du som handler.

Nattverden og dåpen er ett, for begge er sakrament, nådemiddel gitt oss av Herren selv, begge steder er det Gud som handler. Dåpen åpner for nattverden, i begge kommer vi nær til og blir ett med Kristus Jesus. Det Hellige Mysterium, Nattverden, hvor Herren Jesus Kristus igjen med fysisk nærvær kommer oss i møte og gir seg selv for, i tiden, gjennom tiden. Nattverden er den samme, det offerlammets legeme og blod som på underfullt vis kommer til oss. Også her er det du som handler Herre, ikke vi, men du. Du kommer oss i møte, Du gir ditt legeme og blod for oss like fra innstiftelsen av det første Hellige Mysterium, Nattverden, gjennom tiden og like til i dag.

Det er Du, Herre, som gjør brødet og vinen til den nye pakts kjøtt og blod. Igjen er det Du, Du som bærer hele deg selv som sonoffer for våre synder, hele verdens synder. Det offer Du bærer frem, gjennom tiden, vil bli båret fram like til dommens dag, som vi vet vil komme. Kirken, som Du har gitt oss, bærer fram offeret, ikke en nytt offer, men det samme offer gitt oss av nåde.

Dette kan jeg aldri nekte mine barn, det å komme nær, bli ett med og ta del i. Hvorfor skal ikke barn få del i det viktigste i livet? Det å ekskludere barn fra Guds nådemidler er å nekte dem Kristus selv og den nære personlige kontakt med Ham innen Kirkens fellesskap.

Dåp og opplæring, familien sammen om troen.

Mange med det som kalles et baptistisk dåpssyn hevder barnedåp er feil, og at det ikke finnes bevis for at barn ble døpt i de første kristne menighetene. Nå nevnes heller ikke det motsatte. Den armenske kirken har barnedåp med en meget gammel liturgi, assyrerne har barnedåp og slik kan man fortsette. Alle de "gamle kirkesamfunn" har barnedåp av helt naturlige grunner. Kirken er grunnlagt på og i en mosaisk tradisjon hvor guttebarn ble innlemmet og tatt opp i menigheten åtte dager gamle. Dette var den beste gave man overhode kunne gi sitt barn.

Det ville derfor være unaturlig og inkonsekvent om ikke barna ble med i dåpen når hele familien ble døpt. Det ville stride mot alt hva en jøde står for. Etter omskjærelsen startet undervisningen, slik også med den kristne dåp av barn. Dåpen er det første skrittet sammen med foreldrene, det er foreldrenes og faddernes ansvar å be med barnet, lære barnet selv å be og ikke min oppdra barnet i troen på vår Herre Jesus Kristus som Gud, Frelser og Konge.

Jeg vil aldri nekte mine barn det beste og viktigste i livet og like fra den nye fødsel av i dåpen har de tatt del i det Hellige Mysterium, Nattverden. En sann glede som vi alle gjør med glede.